tirsdag 26. juli 2011

Teknikktips #6

Dette er en fortsettelse av Teknikktips #1Teknikktips #2, Teknikktips #3Teknikktips #4 og Teknikktips #5 med noen punkter til. (merk at "teknikk" er kanskje litt misvisende.. det er bare diverse tips relatert til landeveissykling etterhvert som jeg kommer på nye)

11. Drikk/spis med venstre hånd, og på "riktig" tidspunkt. Det tar litt tid å venne seg til å bruke venstrehånden når man tar vannflasken eller mat på baklomma, men dette er faktisk veldig lurt å bli vant til. Grunnen er ganske åpenbar - og det er fordi man kan da fortsatt bremse og gire med høyrehånden ganske greit. Dette er særlig viktig å tenke på når man spiser - fordi det tar mye lengre tid å få i seg mat enn drikke.. om det skulle plutselig dukke opp noe i veien som gjør at man må bremse hardt så er det ikke spesiellt festlig å klemme hardt på forbremsen fordi man er opptatt med å presse en Snickers inn i munnen med høyrehånden.

I tillegg er det smart å ta til seg næring når det er minst fare for at en situasjon kan oppstå som gjør at man heller bør ha begge hendene på styret... personlig liker jeg best å spise/drikke på slake&rette oppoverbakker eller på sletter. Unngå forøvrig å drikke/spise i fartsrekka i en rulle - det oppstår nesten alltid luker når noen gjør dette som skaper merarbeid for de andre.

12. Disponer kreftene effektivt for å maksimere snittfarten. (Merk: For mange er dette ganske åpenbart, men jeg har ikke klart å finne noe godt materiale som omtaler det - selv om det helt sikkert finnes. Jeg tror det viktigste er å være litt bevisst på hvor/når man disponerer kreftene sine, og at man ikke bare sitter og trør med samme intensitet hele tiden.)

Først en liten hypotese: Om man tar en konkuransesyklist med terskelwatt på 330w og tar tiden på han i en kuppert tempoløype (gjerne med noen skarpe svinger) så vil han sykle fortere enn en robotsyklist som trør konstant 350w på sykkelen. Grunnen til dette er at konkuransesyklisten vil disponere kreftene ujevnt - for eksempel vil han ikke trø for fullt i en bratt nedoverbakke ettersom det ikke er mange ekstra km/t å hente på å sykle hardt her - dette er heller et fint tidspunkt å krype ned på styret og restituere seg til motbakken han ser lengre fremme.
Derfor har jeg noen kommentarer til hvordan man bør tenke på å disponere kreftene i bakker og svinger nedenfor:

Bakker: Her er prinsippet å bruke ekstra krefter i starten for å beholde inngangsfarten så lenge som mulig, og når bakken er ferdig bruke ekstra krefter for raskt å komme opp i fart igjen når man sykler over toppen. Hvor mye ekstra krefter man bør legge i ved start og slutt av bakken (i forhold til intensiteten man holder i midten av stigningen) er avhengig av bakkens lengde. F.eks. om det er en kort bakke så er det fornuftig å forsøke å opprettholde farten over hele kulen (dette kan man faktisk spare veldig mye på, så det lønner seg å kunne identifisere slike bakker på forhånd), mens om det er en svært lang bakke så kan en for hard start på bakken være ødeleggende for det lange midtpartiet hvor man må finne en god, jevn, rytme. Man må mao. bruke litt skjønn, og det er en svært stor fordel å ha kjennskap til løypen. Om man f.eks. vet at det kommer en kort bakke etterfulgt av en slak utforkjøring - så er det ganske åpenbart at det vil lønne seg å kjøre hardt over kulen og opprettholde høy fart hele veien, for derretter å "hente seg inn" igjen i utforkjøringen.

Skarpe svinger: Her gjelder det å bremse ned før svingen så sent som mulig (hardt, men kontrollert) og deretter bruke ekstra krefter på så raskt som mulig komme opp i hastighet igjen. Se også det jeg skrev i Teknikktips #2 om hvordan man bør bruke veibanen i skarpe svinger. Prinsippet blir igrunn det samme som når man er ferdig med en bakke - det er mange sekund å kneppe inn om man raskt kommer opp i hastighet igjen.

Merk tilslutt at i ritt så er forsåvidt disse tankene ikke veldig viktige om man er i et felt - men det kan allikevel være en mulighet for å spare litt krefter iforhold til de andre - om mulig kan man sykle seg litt opp på siden av feltet ved inngangen til bakken og heller "skli litt tilbake" ila bakken, og dermed ha brukt litt mindre krefter enn konkurrentene. Ved siden av feltsykling er kraftdisponering veldig viktig om man sykler en tempoløype - men også om man er i ett brudd eller jobber for å innhente hovedfeltet.

Ingen kommentarer:

Bruker du ikke Facebook så skriv her: